Troye Sivan-intervju: 'Kanskje jeg ble såret i et tidligere liv.'

e fanget opp Troye for å chatte om sin nye EP 'Wild', online tilbakeslag og balansere YouTube med å være en popstar.





Den siste måneden har Troye Sivan rullet ut teasere, bilder, tekster og lydbiter for sin nye EP, Vill .

EP er en samling på seks sanger, og er en fantastisk åpning for en lovet 'full body of work', som kommer før slutten av 2015. Fra den disige euforien til tittelsporet 'Wild', den voldsomme vagtheten til 'Fools' og den truende 'Bite', EPen er full av venstrestyrt pop som er tankevekkende, mørk og helt fantastisk.



Åpenbart er Troye den perfekte legemliggjøringen av alt vi elsker på PopBuzz, og slår sammen favorittmusikkene våre med #teaminternet. Så under et flygende besøk i London dro vi til Troyes plateselskap for å grille ham om hans nye EP, den første datefølelsen og problemene som en YouTuber prøver å krysse over til mainstream. Her er hva som skjedde ...



PopBuzz: Hallo Troye, hvordan har du det?
Troye Sivan:
Bra takk. Hvordan har du det?



PB: God takk. Jeg synes været er litt vanskelig hvis jeg er ærlig. Det er for varmt og fuktig.
TS:
Jeg vet! Dette rommet er så varmt. Imidlertid føler jeg meg som en diva som: 'Kan vi få temperaturen skrudd ned?'

PB: Er det ikke poenget med å være med et hovedmerke, slik at du kan stille krav til kattunger og klimaanlegg?
TS:
Yeah.

PB: La oss snakke om Vill EP. Etter kunngjøringen på VidCon ble folk litt sprø og de hadde ikke en gang hørt musikken ennå.
TS:
Nei, ingen hadde hørt noe ennå. De hadde hørt de små sangene fra barna. Egentlig morsomt faktum om det: vi gikk inn i studio for å skrive 'Wild', og den dagen jobbet jeg med denne samtalejenta Alex Hope. Forlaget hennes hentet niesene sine, det var tre av dem, fordi de ville ha et bilde. De kom, vi tok bildene og så dro de. Vi skrev så den lille delen og tenkte: 'Vent, hva om vi fikk barn til å synge denne delen.' Vi tenkte på å gå på skoler eller noe sånt, og da husket vi at disse små barna nettopp hadde besøkt oss, så vi ringte dem tilbake og de kom inn for å registrere de små delene sine.



PB: De må ha vært så begeistret.
TS: De var! Jeg tror de er veldig glade for å vise vennene sine, og det har de ikke klart.



PB: The Vill merch som du ga ut etter kunngjøringen hos VidCon. De er alle borte, ikke sant?
TS: Å ja, de løp ut på 15 minutter.

PB: Fordi jeg virkelig vil like en!
TS: Åh, vi kan kanskje skaffe deg noe annet da. Det er disse veldig kule jeg lager.




PB: Ja takk og takk, Troye. Når din første EP trxye gikk du til nummer én på iTunes i alle de landene, hadde du en hjernesmelting?
TS:
Ja (ler). Jeg var på Bali da forhåndsbestillingen gikk opp på familieferie, og det var så rart fordi plateselskapet mitt i Australia hadde Splendor In The Grass den helgen, som er en stor festival. De var alle der uten telefontjeneste som var full og gjørmete. Jeg sjekket telefonen min og hvor den ble kartlagt og hadde ingen å snakke med om den. Jeg sa til foreldrene mine, men jeg følte at det ikke føltes virkelig.

PB: Det må være ganske sint.
TS:
Ingen av oss visste virkelig hvordan vi skulle reagere. Det virket så rart, og jeg hadde ikke noen arbeidsmessig å diskutere det med. Jeg sendte en tekstmelding til dem og fikk en samtale fra plateselskapet den kvelden da de hadde kommet hjem fra Spelndor, alle sammen fortsatt bortkastet, og de spratt og sang for meg på telefonen. Da var jeg som: 'Oh shit, dette er så stort som jeg trodde det var.'

PB: Hadde du en stor Bali-feiring?
TS:
Dette er sannsynligvis TMI, men jeg hadde en ørebetennelse og de spilte 'Happy Little Pill' på radioen og jeg kunne ikke engang høre det. Øret mitt var så rotete. Det var en vanvittig rar dag. Det var hyggelig å være på Bali, antar jeg, for jeg var veldig tilkoblet, men også litt koblet ut. Det hele føltes som en stor drøm.

PB: Jeg vedder på at det er ganske koselig å være utenfor galskapen.
TS:
Det er vel derfor jeg elsker å bo i Perth så mye. Det er ingen underholdningsindustri, så det er virkelig noe arbeidsmessig som jeg kan gjøre der. Når jeg er der er det så koblet fra og så avslappet. Alt jeg kan gjøre er å sende e-post eller snakke i telefonen. Min tid blir brukt på å henge med.



PB: Jeg antar at det er derfor Lorde sannsynligvis dro tilbake til New Zealand for å spille inn album to.
TS:
Det må være så fint! Se for deg å være et sted som London, New York eller LA, og så får du gå tilbake til din lille familie og spille inn i et sted et sted.

PB: Vel, jeg vokste opp i London, så jeg er ikke veldig flink til å være borte.
TS:
Greit nok. Jeg var bare på en virkelig liten by i Minnesota, og jeg var glad for det, men etter en dag eller to var jeg klar til å dra. Jeg hadde nesten et panikkanfall fordi jeg så ett tegn som sa navnet på byen etterfulgt av 'befolkning åtte'. Som hos åtte personer. Og det var ett hus. Denne ene familien har sin egen lille by.

PB: Utrolig! La oss snakke musikk. Åpenbart er sangene ganske personlige for deg. Får du noen gang et skjær av forlegenhet som synger om den slags?
TS: Ikke egentlig. Den eneste gangen jeg noen gang skulle bli flau, er hvis foreldrene mine skulle analysere tekstene. Men de hører ikke veldig på tekstene, de kjenner bare sangene. Det kan være personlige historier, men låtskriving er en så kul måte å fortelle historier fordi de kan tolkes på så mange måter. Jeg elsker spillet med å finne hvilken følelse du vil skildre eller hva du vil si og passe den inn i disse mange stavelsene som rimer med dette; det er et stort puslespill. Så får andre koder det, og det er det musikken handler om for meg.

PB: Hva ville skje hvis foreldrene dine hørte på tekstene !?
TS:
De vil sannsynligvis være som 'Vi trenger å snakke om dette, denne og denne linjen.' (Ler).


PB: Vennligst oppsummere sangen 'Wild' i tre emojier?
TS:
Det ville være den nattlige emojien, det vil antagelig være ølene som heier og et blått kjærlighetshjerte.



PB: Gode valg. Jeg synes sangen er ganske søt, som den første flush of love.
TS: Det handler liksom om å bli forelsket, men det er også en bitte liten bit ... Jeg vil ikke si trashy fordi det ikke er trashy, men for meg handler det om å være litt spiss, å gå hjem om natten fra en klubb med noen du Jeg har kanskje bare møttes, men du er, 'Herregud! De er så varme! ' Det er den første spenningen med å flørte med noen og alle de aller første følelsene. Kanskje vil det bety noe mye dypere enn det, og kanskje vil det ikke, men det handler om den første natten.

PB: Vil du si at du liker den første nattbiten?
TS: Å ja. Jeg liker å møte noen nye. Det er så bra. Det er fordeler som følger med å forfølge ting videre, og hvis du er heldig nok til at du finner den rette personen, så er det ting som betyr så mye mer enn den første natten. Men den første natten helt sikkert.

PB: Du ser alltid tilbake på den første natten og den spenningen.
TS: Eller du våkner om morgenen, og du må vente med å sms'e dem til å bli som: 'Hadde det gøy i går * emoji *.' Akkurat alle de tingene er veldig morsomme for meg.

PB: Det er veldig søtt. En sang som er mindre søt er 'Bite'. Det er ganske noe.
TS:
'Bite' handler om min første gang i en homofil klubb og bare bli så overrasket av det klissete gulvet, de skjortefrie mennene og alt annet. Jeg ville virkelig fange det kaoset, i utgangspunktet. Men ja, jeg har ikke noe imot noen av de beskrivende ordene som folk vil bruke om materialet. Det er livet mitt og historiene, så det er veldig kult å kunne tolke dem og sprute ut på deg.



PB: Er det da viktig at musikken din er relatabel?
TS:
For å være ærlig, var det egentlig ikke en tanke i skriverommet. Jeg synes en veldig kul ting med mennesker generelt er at jeg tror vi deler mye mer enn vi tror vi gjør. Jeg kunne skrevet en sang om hamsteren min, og du kan tolke den til å handle om kjærligheten til livet ditt som nettopp forlot deg. Jeg tror det var viktigere for meg å skrive selvbiografisk, og skrive om virkelige ting som skjedde med meg. Jeg har tro på at noen andre skal gjennom den opplevelsen. Jeg føler at vi ofte tror at vi er den eneste i verden som noen gang har følt en viss måte, eller noen gang har hatt den opplevelsen, men jeg tror at det ikke stemmer.

PB: Det er veldig lurt, Troye. Det er klart at du har et stort følge på YouTube og sosiale medier, men bekymrer du deg for at den alternative lyden til musikken din kan sette et bredere publikum ut?
TS:
Det er et slikt stigma mot mennesker som har kommet fra online. Ja, det suger ganske fordi jeg lurer på om folk ikke vil høre på det eller bare pusse det av. Men slik jeg ser det, er at det er min jobb å gå inn i studio og skrive musikk som folk, forhåpentligvis, tror har dybde i stedet for bare å være YouTube-gutt som lager musikk. Jeg vil gjerne tro at hvis de ga musikken en sjanse, ville de høre noe som de kanskje vil ha og holde seg rundt.

PB: Vel, EP-en er virkelig god, så forhåpentligvis.
TS: Jeg tror også online er et så nytt fenomen at jeg ikke tror at noen virkelig vet hvordan de skal takle det, og hvordan tradisjonelle medier har taklet det, ved å bare være som: 'Hva vil du gjøre? Vil du gjøre en bok? Vil du lage en film? Vil du ha en sang? Uansett hva det er kan vi få det til å skje for deg, 'bare fordi det er et marked. Det er alt sammen bra og kult, og alle får leve drømmene sine, noe som er utrolig, men jeg tror at det er et par mennesker, og det er så mange utrolige artister på nettet, som vil sette ut veldig kule ting og legitimt øke topp. Det vil sannsynligvis ta litt tid for folk å innse det, men som alt det er ille og det er virkelig bra. For eksempel har jeg lest noen YouTuber-bøker som er fantastiske, fantastiske bøker. Jeg elsker komikere selvbiografier og essays, og så leste jeg Mamrie Hart's bok, som er en YouTuber som har et show som heter 'You Deserve A Drink', og det var seriøst der oppe som Amy Poehler og Chelsea Handler. For meg vil slike mennesker få den anerkjennelsen de fortjener. Det vil bare ta tid og for flere mennesker som bryter inn i mainstream for publikum å begynne å gi folk på nettet en større sjanse.

PB: Jeg antar at mye av verden sammenligner online-stjerner med realitystjerner. Men noe av favorittmusikken min har kommet fra realityshow. Det er en legitim måte å bryte inn i bransjen nå.
TS:
For meg handler det ikke om å lure eller miste det YouTuber-omdømmet. Jeg er helt stolt av hvor jeg kommer fra; Jeg tror det er 100% fremtiden. Igjen handler det bare om å legge ut gode ting, som det er i tradisjonelle medier.



PB: Hvordan er balansen mellom å være popstar og å være YouTuber?
TS:
Jeg synes det er veldig vanskelig tid å følge med på YouTube. Men jeg er bare så heldig at jeg har et spent og engasjert publikum som virkelig bryr seg om musikken. Det kommer så mye innhold i år musikkmessig, at jeg tror det vil tilfredsstille dem. Nå og da, hvis jeg kan sette meg ned og ta en prat med dem en til en, så vil jeg gjøre det. YouTube for meg har alltid vært et annet sted for meg å snakke med folk som lytter til musikken min og konsumerer at det jeg lager. Så å sette seg ned med dem og fange dem opp på hva som skjer er viktig. Men jeg er også superaktiv på Snapchat og Twitter. Jeg tror det er nok. Det er bare YouTube som tar en hit noen ganger.

PB: Noen vil kanskje si at musikken din er ganske dyster. Er du en dyster person?
TS:
Det er definitivt den siden for meg. Foreldrene mine oppvokst meg til å være en vennlig person, tror jeg. For meg har musikk alltid hatt en så direkte forbindelse til følelsene mine, vet du? Søsteren min lytter for eksempel til musikk for å bli hypet til å gå ut. Mens det for meg er noe jeg vil lytte til bare slappe av; Jeg tenker på meg som legger meg på sengen min og hører på musikk som ofte er tregere og tristere. Jeg vet ikke hvor det kommer fra.

PB: Du er bare en følsom sjel.
TS:
Kanskje jeg ble såret i et tidligere liv (ler).

PB: Jeg leste at du pleide å fremføre Spice Girls-sanger for familien din. Hva er din favoritt Spice Girls-sang?
TS:
Du vet ... Jeg husker faktisk ikke fordi jeg var fire. Jeg har VHS-en i filmen deres, og jeg har alle disse uklare minnene. Jeg kjenner tydeligvis de berømte Spice Girls-sangene, men jeg har ikke gått tilbake og lyttet til deres diskografi.

PB: Det er ikke massivt at det bare er tre album.
TS: Åh, ok. Jeg tror jeg burde gå tilbake. Jeg vil også se filmen på nytt.

PB: Filmen er utrolig. Det har blitt en kultklassiker.
TS:
Vel, jeg var forelsket i det da jeg var fire år, så jeg er sikker på at jeg vil elske det igjen.

PB: Jeg tror du vil gjøre det. Takk Troye. Ha det.

Troye sivan's Vill EP er tilgjengelig for å streame og laste ned nå.

Topp Artikler

Horoskopet Ditt For I Morgen
















Kategori


Populære Innlegg